Underviser du i norsk som andrespråk?
Vi har utarbeidet og testet undervisningsopplegg som styrker elevenes kompetanse i bruken av de nyttige småordene.
Underviser du i norsk som andrespråk?
Vi har utarbeidet og testet undervisningsopplegg som styrker elevenes kompetanse i bruken av de nyttige småordene.
Underviser du i norsk som andrespråk?
Vi har utarbeidet og testet undervisningsopplegg som styrker elevenes kompetanse i bruken av de nyttige småordene.
Underviser du i norsk som andrespråk?
Vi har utarbeidet og testet undervisningsopplegg som styrker elevenes kompetanse i bruken av de nyttige småordene.
Underviser du i norsk som andrespråk?
Vi har utarbeidet og testet undervisningsopplegg som styrker elevenes kompetanse i bruken av de nyttige småordene.
Lightversjon for mobil
SMÅORD
-hva betyr de?
Småord som jo, sjø, visst og da endrer ikke så fryktelig mye på selve informasjonen i ytringen. Men de er ikke bare fyllord! Småordene setter ulike preg på ytringen og forteller hvilket lys man skal se den i.
​
Liker Ola å sove lenge?
Nei, Ola er da alltid oppe før klokken 8.
Her signaliserer da at ytringsinnholdet er noe som tilhører egentlig vet, men trolig hadde glemt da han stilte spørsmålet sitt. Setningen betyr det samme, også uten da, nemlig at Ola alltid er oppe før klokken 8. Forskjellen er at når da er med, så gir taler ikke bare informasjonen, hun signaliserer også at hun minner tilhører på at han egentlig vet at Ola alltid er oppe før klokken 8.
Her er et annet eksempel på hvordan småord bidrar til ytringer:
​
Ola er visst en morgenfugl.
Når man forsker på småord er det ikke tilstrekkelig å gi en liste over alle de effektene ordet kan gi. Vi må gå mer i dybden og finne ut hva det er for en betydning det lille ordet bidrar med (ordets ‘semantikk’). Og så må vi undersøke hvordan denne betydningen i ulike situasjoner fører til ulike tolkninger (ordets ‘pragmatikk’).
​
Forskningen vår på småord har også ledet frem til spennende innsikter i hvilken effekt man får, når man gjentar et pronomen som jeg, du eller det på slutten av en ytring. Og det er interessant, det!
Du vet egentlig at Ola er oppe før klokken 8. Det hadde du tydeligvis glemt, og jeg minner deg på det.
Jeg har erfart noe som gir meg grunn til å tro at Ola er en morgenfugl.
Klikk på en sommerfugl og les mer om det lille ordet
SJØ DA VISST DA MATA JO ASS
​
SJØ
bruker Anne sjø i en ytring som forklarer og bekrefter antagelsen ‘Anne liker ikke iskrem’. Samtidig signaliserer sjø også at Ola sikkert ikke visste at Anne får frysninger i tennene av iskrem.
Ola
Liker du iskrem?
Anne
Nei jeg får frysninger i tennene, sjø.
Sjø kan også brukes i tilfeller der tilhører vet det samme som taler. Bjørns ytring bekrefter det som Pål nettopp selv har sagt. Likevel får man en følelse av at Bjørn har visst at julebrus er godt litt lenger enn Pål har visst det.
Ja, det er det, sjø
Julebrus er godt.
Pål
Bjørn
Åshild og Kaja sin forskning bekrefter at sjø brukes i det trønderske dialektområdet. Men er det en del av sjø sin betydning at ordet er koblet til trøndersk? Det kan du lese om i Christoph sin artikkel her. Åshild og Kaja sin artikkel, som er den første dyptgående studien av sjø, kan du lese her.
DA
Da er et av de småord som kan opptre både inne i ytringen (midtstilt) og på slutten av ytringen (etterstilt). Har man da på slutten av ytringen sin, så stiller man ikke bare et spørsmål, man signaliserer at man stilte spørsmålet sitt på grunn av noe tilhører har sagt. Og har man da inne i ytringen sin, så signaliserer det at det man sier er noe tilhører (eller noen andre) egentlig vet, men hadde glemt å ta hensyn til.
Ola har da utmerket kondis.
Jeg skal bli sykkelbud.
Ola
Har du kondis til det, da?
Pål
Marit
Kaja har forsket på etterstilt da, og Signe har forsket på midtstilt da. De har begge brukt korpus fra Tekstlaboratoriet for at sikre at analysene deres stemmer med naturlig språkbruk. Kajas artikkel om etterstilt da kan du lese her, og Signes artikkel om midtstilt da kan du lese her.
Også ‘pronomen’ som for eksempel jeg, han og det kan også opptre på slutten av en ytring. Dette kan du lese om her. Og hva har det å gjøre med småord på slutten av ytringen? Det kan du lese om her.
VISST
Kaja og Cecilie sin forskning viser at visst betyr følgende: Jeg er blitt gjort oppmerksom på dette gjennom sannsynlig evidens. Visst brukes nemlig til å uttrykke at taler baserer utsagnet sitt på et slags bevis. For eksempel kan man si Det er visst bringebær i skogen, der som man har sett folk komme hjem fra skogen med bringebær, eller dersom man har blitt fortalt at det er bringebær i skogen.
Huset hans er visst rødt.
Det er ikke slik at visst alltid betyr at man er usikker. Man kan for eksempel stå og se på et hus og si:
Det er visst bringebær i skogen nå.
Når det er tydelig fra konteksten at taler har førstehåndsbevis gir bruken av visst gjerne uttrykk for at man er litt overrasket eller at informasjonen er ny.
DA MATA
​
Da mata/måta brukes blant annet i Nord-Gudbrandsdalen. Liknende former forekommer flere steder, som i Brekkom og Nordre Land (da ma) og Brandbu (amma). Her er et eksempel med da mata:
I Norsk ordbok står det at da mata brukes stadfestende og betyr ‘kan man tenke’, ‘skjønner du’ eller ‘selvsagt’. Men Perlaug og Kaja har oppdaget at da mata betyr mer enn det. De har brukt både intervju og Nordisk dialektkorpus i forskningen sin, og det viser seg at da mata også blant annet brukes til å konkludere og til å signalisere overraskelse. I
Det er så dumt med hvit duk, da mata.
eksemplet ovenfor signaliserer da mata at ‘det er så dumt med hvit duk’ er et argument for noe, for eksempel et argument for at taler må ut og kjøpe seg en annen duk. Det kommer snart en artikkel om da mata. Inntil da kan vi by på denne konferansepresentasjonen og dette sammendraget.
JO
Jo beskrives ofte som et ord som signaliserer at tilhører vil være enig i det som sies og at det som sies allerede er kjent. Kaja og Signe har gjennomført en korpusundersøkelse som viser at denne beskrivelsen må presiseres litt. Innholdet i en jo-ytring er nemlig ikke alltid kjent for tilhører. Man kan også godt bruke jo selv om man vet at tilhører ikke er enig, som Marit for eksempel gjør her:
Marits jo signaliserer at Bjørn egentlig vet noe om Ola som betyr at Ola ikke er trivelig. I beskrivelsen sin av jo bruker Kaja og Signe den teoretiske termen ‘gjensidig manifest’. Det betyr at innholdet i ytringen er direkte eller indirekte tilgjengelig ut ifra tilhørers og talers felles viten om verden. Merk at dette ikke er det samme som å være enig eller kjent med ytringsinnholdet.
Ola er en kjernekar.
Bjørn
Nei, han er jo ikke trivelig i det hele tatt.
Marit
Men jo betyr mer enn det! Se på eksemplet nedenfor. Her bruker Pål ikke bare jo til å signalisere til Petter at han egentlig kan tenke seg til at det ikke er 17. mai. Ved å bruke jo signaliserer Pål også at innholdet i ytringen 'det er ikke 17.mai' skal brukes som premiss i en slutning. I denne konteksten ser slutningen slik ut: Det er ikke 17. mai, og derfor er det ikke passende å ha sjampagnefrokost.
Kaja og Signe konkluderer at jo betyr følgende: Innholdet i ytringen er viten som er direkte eller indirekte tilgjengelig for tilhører, og innholdet i ytringen skal brukes til å trekke en slutning. Dette resultatet er basert på analyser av 200 ekte ytringer blant annet fra BigBrother-korpuset. Forskningsartikkelen deres kommer snart i Nordic Journal of Linguistics. Imellomtiden henviser vi til denne konferansepresentasjon.
Jeg har lyst på sjampagnefrokost!
Petter
Men det er jo ikke 17. mai!
Pål
Dette er interessant, det! - høyredislokert pronomen
Du har kanskje merket deg at det ikke bare er småord som da og sjø som kan stå i etterstilt posisjon; pronomen som for eksempel jeg, du og han kan også opptre på slutten av en ytring. Sammenlign eksemplene nedenfor og kjenn på hva forskjellen er med og uten det ekstra pronomenet:
​
Jeg må nesten gå, jeg. Jeg må nesten gå.
Du tror du er noe, du! Du tror du er noe.
Pål regnes liksom ikke med, han. Pål regnes liksom ikke med.
​
Dersom man plutselig må bryte opp fra en situasjon, passer det fint å si Jeg må nesten gå, jeg. Man får en følelse av at den som sier dette unnskylder at hun bryter av samtalen. Å ikke ha med pronomenet til slutt vil virke mer brått og uhøflig.
​
I ytringen Du tror du er noe, du! får vi en nesten motsatt effekt. Her vil ytringen lettere kunne tolkes som mer “kraftfull” og sint enn nøyaktig samme ytring uten pronomenet. Altså kan vi ikke si at et etterstilt pronomen alltid gjør en ytring mer høflig.
​
En tredje type effekt ser vi i setningen Pål regnes liksom ikke med, han. Den som sier dette antyder at Pål blir behandlet annerledes enn andre. Pronomenet viser altså til en kontrast i samtalen. Sett i lys av at andre blir regnet med, framstår det som spesielt ille at Pål ikke regnes med. Dermed virker den som sier dette kanskje litt ekstra opprørt når pronomenet er med.
​
Kaja har undersøkt hundrevis av eksempler med etterstilte pronomen. I artikkelen sin hevder hun at de tolkningene man får med etterstilte pronomen, har å gjøre med at alle språk – ikke bare norsk – markerer brudd og kontraster i samtalen med mer kompliserte setninger enn de man ellers bruker i språket.
​
​
ASS
Dette blir spennende, ass!