Underviser du i norsk som andrespråk?
Vi har utarbeidet og testet undervisningsopplegg som styrker elevenes kompetanse i bruken av de nyttige småordene.
Underviser du i norsk som andrespråk?
Vi har utarbeidet og testet undervisningsopplegg som styrker elevenes kompetanse i bruken av de nyttige småordene.
Underviser du i norsk som andrespråk?
Vi har utarbeidet og testet undervisningsopplegg som styrker elevenes kompetanse i bruken av de nyttige småordene.
Underviser du i norsk som andrespråk?
Vi har utarbeidet og testet undervisningsopplegg som styrker elevenes kompetanse i bruken av de nyttige småordene.
Underviser du i norsk som andrespråk?
Vi har utarbeidet og testet undervisningsopplegg som styrker elevenes kompetanse i bruken av de nyttige småordene.
Lightversjon for mobil
FORSKNINGSPROSJEKTET
Når vi snakker med hverandre bruker vi flittig småord som da, sjø og jo. Likevel er det vanskelig å forklare hva disse småordene helt presist betyr. Betydningen deres kommer nemlig i høy grad an på den konteksten de blir brukt i. Forskningsprosjektet har som mål å avdekke betydningen til småord, samt å kartlegge utbredelsen deres i ulike norske dialekter.
Det vi lurer på (forskningsspørsmål)
Det er mye ved norske småord som er spennende å undersøke, og mye har ennå ikke blitt undersøkt. I prosjektet vårt er vi primært interessert i betydning. Vi undersøker hvilken betydning som er knyttet til f.eks. sjø, da, visst, og jo (semantikken deres), hvordan småordene er forskjellige fra hverandre og hvorfor de gir ulike tolkninger i ulike kontekster (pragmatikken deres). Videre har vi også forsket på hvordan noen småord, slik som sjø, kan brukes til å signalisere hvilken gruppe man identifiserer seg med, og hva som er forskjellen på å bruke småord midt i setningen og på slutten av setningen.
Det er også interessant å undersøke hvordan man best kan undervise om disse ordene til de som skal lære seg norsk, og hvordan betydningen til småord har utviklet seg over tid.
Hvordan vi finner svar på det vi lurer på (forskningsmetoder)
Når vi forsker, trenger vi data. Man kan nemlig ikke finne ut hva ord som da eller sjø betyr bare ved å se på dem. Det en stor fordel å gjøre bruk av ulike typer data for å få et riktig bilde av forskningsobjektet, og for bedre å kunne undersøke forskningsobjektet fra ulike vinkler. I dette prosjektet har vi brukt korpus, spørreskjema og intervju. Snart skal vi også gjennomføre eksperimenter.
​
Tekstlaboratoriet
Nordisk dialektkorpus
BigBroter-korpuset
Oslo-korpuset
Oslo Multilingual Corpus (Illustrasjon: Max Estes, Flickr
Korpus er spesielt nyttig når man skal undersøke hvordan småordene blir brukt, og hvilke ulike betydningsnyanser man kan kommunisere ved hjelp av dem. Et korpus er en stor samling av setninger og ytringer, for eksempel fra aviser, rapporter eller ekte samtaler mellom mennesker. Tekstlaboratoriet ved Universitetet i Oslo har samlet og sortert store mengder av naturlig norsk språkbruk som de har gjort tilgjengelige for andre som ønsker å forske på ekte språkbruk. I prosjektet vårt har vi hatt stor glede av å bruke blant annet: BigBrother-korpuset, Nordisk dialektkorpus, Oslo-korpuset av taggede norske tekster og det flerspråklige korpuset Oslo Multilingual Corpus. Vi har søkt i de ulike korpusene og funnet masse ytringer og setninger med småord. Deretter har vi analysert og sortert dem, og gjennom dette arbeidet har vi fått overblikk over hvilke betydninger småordene kan ha i ulike kontekster, eller hvordan de oversettes til andre språk. Et slik overblikk er nødvendig for å finne ut hvilken kjernebetydning ordet har (ordets semantikk), og hvilke kognitive og kontekstuelle faktorer som leder til de ulike betydningsnyansene (pragmatikk).
Spørreskjema er spesielt nyttige når man skal undersøke og kartlegge hvilke småord som er i bruk i de ulike dialektene rundt omkring i landet. Vi har også brukt spørreskjema for å undersøke hvordan folk tolker ytringer med småord. I prosjektet vårt har flere hundre hjelpsomme personer med norsk som morsmål fra ulike plasser i landet besvart spørreskjema om hvordan de bruker eller forstår småord. Tusen takk for det!
Intervju egner seg spesielt godt når man ønsker å gjøre utdypende undersøkelser med få deltakere. For eksempel: I arbeidet med uttrykket da mata gjennomførte vi intervju med tre informanter. Intervjuene gjorde det blant annet mulig å teste noen hypoteser vi hadde på forhånd, og etterprøve tidligere beskrivelser av da mata. Informantene fikk også åpne spørsmål om hvilke sammenhenger det er naturlig å bruke uttrykket.
Kort sagt: Vi forsker på ekte språkbruk og på menneskers viten om hvordan de bruker språket sitt. På bakgrunn av dataene våre kan vi utlede mønstre og deretter komme frem til hva småordene betyr, hvordan de blir brukt og hvordan de blir forstått. De ulike metodene vi har brukt, er beskrevet mer detaljert i publikasjonene våre, spesielt i denne. Du kan lese om prosjektets teoretiske forankring her.
Det vi har funnet ut (resultater)
I publikasjonene våre kan du lese om det vi har funnet ut. Du kan også lese korte versjoner av hva vi har funnet ut om sjø, da, jo, visst og da mata her, eller du kan kontakte oss hvis det er noe du lurer på.