top of page
Toppen

FORSKNINGSPROSJEKTET

NÃ¥r vi snakker med hverandre bruker vi flittig smÃ¥ord som da, sjø og jo. Likevel er det vanskelig Ã¥ forklare hva disse smÃ¥ordene helt presist betyr. Betydningen deres kommer nemlig i høy grad an pÃ¥ den konteksten de blir brukt i. Forskningsprosjektet har som mÃ¥l Ã¥ avdekke betydningen til smÃ¥ord, samt Ã¥ kartlegge utbredelsen deres i ulike norske dialekter. 

Det vi lurer på (forskningsspørsmål)

Det er mye ved norske smÃ¥ord som er spennende Ã¥ undersøke, og mye har ennÃ¥ ikke blitt undersøkt. I prosjektet vÃ¥rt er vi primært interessert i betydning. Vi undersøker hvilken betydning som er knyttet til f.eks. sjø, da, visst, og jo (semantikken deres), hvordan smÃ¥ordene er forskjellige fra hverandre og hvorfor de gir ulike tolkninger i ulike kontekster (pragmatikken deres). Videre har vi ogsÃ¥ forsket pÃ¥ hvordan noen smÃ¥ord, slik som sjø, kan brukes til Ã¥ signalisere hvilken gruppe man identifiserer seg med, og hva som er forskjellen pÃ¥ Ã¥ bruke smÃ¥ord midt i setningen og pÃ¥ slutten av setningen

 

Det er også interessant å undersøke hvordan man best kan undervise om disse ordene til de som skal lære seg norsk, og hvordan betydningen til småord har utviklet seg over tid.

Hvordan vi finner svar på det vi lurer på (forskningsmetoder)

NÃ¥r vi forsker, trenger vi data. Man kan nemlig ikke finne ut hva ord som da eller sjø betyr bare ved Ã¥ se pÃ¥ dem. Det en stor fordel Ã¥ gjøre bruk av ulike typer data for Ã¥ fÃ¥ et riktig bilde av forskningsobjektet, og for bedre Ã¥ kunne undersøke forskningsobjektet fra ulike vinkler. I dette prosjektet har vi brukt korpus, spørreskjema og intervju. Snart skal vi ogsÃ¥ gjennomføre eksperimenter.

​

Tekstlaboratoriet

Nordisk dialektkorpus

BigBroter-korpuset

Oslo-korpuset

Oslo Multilingual Corpus (Illustrasjon: Max Estes, Flickr

Korpus er spesielt nyttig nÃ¥r man skal undersøke hvordan smÃ¥ordene blir brukt, og hvilke ulike betydningsnyanser man kan kommunisere ved hjelp av dem. Et korpus er en stor samling av setninger og ytringer, for eksempel fra aviser, rapporter eller ekte samtaler mellom mennesker. Tekstlaboratoriet ved Universitetet i Oslo har samlet og sortert store mengder av naturlig norsk sprÃ¥kbruk som de har gjort tilgjengelige for andre som ønsker Ã¥ forske pÃ¥ ekte sprÃ¥kbruk. I prosjektet vÃ¥rt har vi hatt stor glede av Ã¥ bruke blant annet: BigBrother-korpusetNordisk dialektkorpusOslo-korpuset av taggede norske tekster og det flersprÃ¥klige korpuset Oslo Multilingual Corpus. Vi har søkt i de ulike korpusene og funnet masse ytringer og setninger med smÃ¥ord. Deretter har vi analysert og sortert dem, og gjennom dette arbeidet har vi fÃ¥tt overblikk over hvilke betydninger smÃ¥ordene kan ha i ulike kontekster, eller hvordan de oversettes til andre sprÃ¥k. Et slik overblikk er nødvendig for Ã¥ finne ut hvilken kjernebetydning ordet har (ordets semantikk), og hvilke kognitive og kontekstuelle faktorer som leder til de ulike betydningsnyansene (pragmatikk).

Spørreskjema er spesielt nyttige nÃ¥r man skal undersøke og kartlegge hvilke smÃ¥ord som er i bruk i de ulike dialektene rundt omkring i landet. Vi har ogsÃ¥ brukt spørreskjema for Ã¥ undersøke hvordan folk tolker ytringer med smÃ¥ord. I prosjektet vÃ¥rt har flere hundre hjelpsomme personer med norsk som morsmÃ¥l fra ulike plasser i landet besvart spørreskjema om hvordan de bruker eller forstÃ¥r smÃ¥ord. Tusen takk for det!

  

Intervju egner seg spesielt godt nÃ¥r man ønsker Ã¥ gjøre utdypende undersøkelser med fÃ¥ deltakere. For eksempel: I arbeidet med uttrykket da mata gjennomførte vi intervju med tre informanter. Intervjuene gjorde det blant annet mulig Ã¥ teste noen hypoteser vi hadde pÃ¥ forhÃ¥nd, og etterprøve tidligere beskrivelser av da mata. Informantene fikk ogsÃ¥ Ã¥pne spørsmÃ¥l om hvilke sammenhenger det er naturlig Ã¥ bruke uttrykket.

Kort sagt: Vi forsker pÃ¥ ekte sprÃ¥kbruk og pÃ¥ menneskers viten om hvordan de bruker sprÃ¥ket sitt. PÃ¥ bakgrunn av dataene vÃ¥re kan vi utlede mønstre og deretter komme frem til hva smÃ¥ordene betyr, hvordan de blir brukt og hvordan de blir forstÃ¥tt. De ulike metodene vi har brukt, er beskrevet mer detaljert i publikasjonene vÃ¥re, spesielt i denne. Du kan lese om prosjektets teoretiske forankring her.   

Det vi har funnet ut (resultater)

I publikasjonene vÃ¥re kan du lese om det vi har funnet ut. Du kan ogsÃ¥ lese korte versjoner av hva vi har funnet ut om sjødajovisst og da mata her, eller du kan kontakte oss hvis det er noe du lurer pÃ¥.

bottom of page